Table Of Contents ================= SGM/SGL bør å reflektere over hvilken standardiseringsmodeller, grunnsyn for språkplanlegging ets. (se nedenunder) bør ligge til grunn for samisk og sørsamisk normeringprosess. Når man ganske enkelt har en standardiseringideologi eller kall det gjerne hvilken gjeldende politikk, er på plass, vil jeg tro videre arbeid med normering vil gå enklere. Holdninger påvirker språkplanlegging= kulturelle, sosiale og politiske ideologier. Ei verdinøytral språkplanlegging er knapt tenkelig. Sørsamisk- Norge og Sverige. Samisk, og Sørsamisk går på tvers av nasjonalgrenser. Man kan si at språkplanleggingen for samisk har hatt og har nasjonsbygging "samer som et folk" som et av hovedmålene for språkplanleggingen. (hva er vår holdning?,vi må reflektere over hvilke holdninger vi legger til grunn når vi gir tilrådninger til SGL/SGM) F.eks O.H.Magga ytret i 198? ønske om et felles samisk skriftspråk, som kan tolkes i retning av samisk nasjonsbygging. Islandsk: skrivetradisjoner med dype historiske røtter.JOn Sigurdsson= etymologisk prinsipp. Færøisk: rettskriving veldig lydrett. sterk dialektkløyving, noe som medfører sterk diskriminering i forhodl til andre dialekter. Normalen sikrer indre einskap på tvers av dialektskillene, noe som er svært viktig ikke minst for et så lite og pressa språksamfunn som det færøyske.arkaisk rettskrifina =vern om dialektene. Sørsamisk språkplanlegging: Bergsland, Ella H.Bull, Laila M. Magga, Anna Jacobsen: hvilke holdniger/verdigrunnlag ble lagt til grunn for sørsamisk rettskriving? Dagens språkplanleggere? -I vår tid: utviklingsland og urfolkspråk (språklige mindretall) ofte uten skriftspråk.Prinsipielt nødvendig for alle samfunn å ha et skriftspråk.misjonærere og bibelomsetjingar var fødselshjelpere for mange nye skriftspråk: MÅL: Det må lages eller tilpasses et skriftssystem, settes opp rettskrivingsregler etter systematisk granskning av talemålet, undervisningsspråk, bøker, blad,aviser og det må utvikles uttrykksmidler som setter språket i stand til å fylle nye oppgaver. Det må utvikles moderne terminologier, kanskje må selve språknormalen endres i takt med med vår tids språkbruk i rettskriving og grammatikk. Islandsk og malayisk er eks. på det. nødvendig å sette i verk språkplanleggingstiltak. Internasjonalisering av teknologi, økonomi og politikk har sett de store moderniserte språksamfunna på nye prøver. Dels kreves det et kontinuerlig terminologiutvikling; dels stiller integrasjon inenfor EU, basert på prinsippet om språklig likestilling mellom de statene som deltar, nye store krav til språklig tilpasning. Fagspråknormering og språkteknologi ( ikke minst omsettingsteknologi) er kanskje den største "vekstnæring" innenfor språkplanlegging nå. Språkplanlegging er ikke noe entydig. en ting er at utfordringene er ulike, og at løsningene da nødvendigvis må tilpasses den aktuelle utfordringa i hver tilfelle. All språkplanlegging må basere seg på et grunnleggende språksyn og samfunnssyn - og på ei eller annen form for gruppetilhørighet (nasjonal, etnisk, religiøs, sosial etc.) Å fastsette en språklig orden kan være det samme som å fastsette en sosial orden. man kan like gjerne ta Språkplanlegging i bruk som et middel til frigjøring eller emansipasjon av ei undertrykt språkgruppe, og et middel til å endre på fastlåste språklige og sosiale mønster i samfunnet, enten det er den undertrykte gruppa selv som tar intiativ eller ei overordnet statsmakt. I alle tilfelle må det ligge en klart formulert eller underforstått ideologi eller et verdisyn til grunn. Ei verdinøytral språkplanlegging er knapt tenkelig. Hva er språk? Noen definisjoner= definere språk i forhold til språkplanlegging I forhold til språkplanlegging er det "tyding" eller bruksmåte av "språk" som er interesant. Hva er normer? - Å normere vil seie å fastsetje skrivemåten for eit ord eller namn. Ord som «er normerte», er ord som har fått fastsett skrivemåte i godkjende ordlister. (http://www.sprakradet.no/Tema/Stedsnavn/Normering/) Monosentrisk og Polysentrisk standardisering: HVilken strategi skal sørsamisk ha? *Monosentrisk standarsisering vil si standardisering av en varietet som den eneste akspeterte, et og bare et regelsett for korrekt og feil *Polysentrisk standardisering vil si at man aksepterer flere slike regelsett pararellt med hverandre. - Dette vil gjerne være språk som blir brult i flere land -f.eks innenfor britisk og amerikant engelsk finnes det mange likestilte former. Annet eks: Hindu/Urdu som normerer det samme språket på ulike måter. Fransk er et typisk eksempel på monosentrisk normering, hvor de ikke aksepterer ulike eller likestilte former selv om språket snakkes i forkjelloge land: Det det franske akademiet bestemmer, gjelder for fransk over hele kloden. Tils syvende og sist har alle språk to motsattte tendenser i seg: tendensen til einskap og tendensen til variasjon. Endonormative= normering innenfor vedkommende land selv, Fransk, Nederland, Danmark Eksonormative= Canada og Belgia. Normsentraene ligger utenfor landet selv. Norsk før 1800-tallet var et eksonormativt samfunn, og den egentlige grunnen for språkreformrørslene var å gjøre landet endonormativvt, iflg. Stevarts terminologi. Fase for språkplanlegging: Evaluation planning --> implementation -- The language Community Evaluation Hva er Divvun-prosjektets rolle innen sørsamisk språkplanlegging? Hva kan vi bidra med? Være en pådriver i forhold til sørsamisk språkplanlegging og hjelpe folk å skrive i enlighet med normene. 8. prinsipp for språkplanlegging: fra boka Språkplanlegging -prinsipp og praksis av Lars S. Vikør ISBN: 978-82-7099-459-5 1) Interne språklige prinsipp: prinsipp som blir avleid av mer eller mindre abstrakte idealforestillinger om hvordan et språk eller en språknormal skal være 2) prinsipp som går på forholdet til andre språk eller språkvarieter 3) prinsipp som går på forholdet mellom språket og språkbrukere 4) prinsipp som er avleid av generelle samfunnsideologier og kulturelle holdninger, der språksynet går inn som en del av et større ideologisk kompleks. At present, this is a dummy file, made in parallel with the corresponding sme file. At some point, we will see issues concering normative issues in South Sámi as well. They should first be documented here, before processed in other fora. 1. Den sydsamiska normen är oklar när det gäller akronymer (egentligen acronyms:SR, NRK etc, abbreviations (förkortningar tex:jnv) - bara vissa av dessa får kasus - abbreviations som svarar till nomen) (akronymer är ord där endast begynnelsebokstäverna skrivs ut). Någon norm finns inte och praxis är tämligen varierande, varför det kan vara svårt att veta hur man ska skriva sådana förkortningar "rätt". I Nominativ är det inget problem, men när man böjer orden i olika kasus uppstår oklarheter. Den första aspekten där oklarhet råder är när man rör sig i gränsen mellan stam och kasusändelse. Vi tar ordet SR (Sveriges Radio) som exempel och ackusativ som exempel på kasus. Således ska ett -m fogas till huvudordet SR: SRm Det här är ett sätt att skriva det, men det är vanligt att man också använder någon slags markör för att uttrycka gränsen mellan grundord och ändelse. I praxis återfinns tre olika tecken. De är ":", ",", "-" och '. Om vi provar att foga dem till SR blir detta resultatet: SR:m SR-m SR'm I svenska, finska, lulesamiska och nordsamiska använder man : för att markera denna gräns. Alltså så här: SR:m Nedenunder er eksempler på disse i lulesamisk og nordsamisk: Nord: nom SR gen SR ack SR ill SR:i Lok SR:s Com SR:in Ess SR:n Lule: nom SR gen SR ack SR:v ill SR:j Ine SR:n Com SR:jn Ess SR:n SR:as NATO:s I norsk derimot bruker man dette tegnet "-", som gir dette resultatet: SR-m Mens i engelsk anvendes "'", akronym som også Ella H.BULL bruker i sine tekster, f.eks : tv´esne, tv´em. Hvis man skulle følge denne malen vil gi dette resultatet: SR'm Tilrådning: Sametinbets Divvunprosjekt II föreslår att man följer det förstnämnda exemplet, dvs. att man gör på samma sätt som man gjort för nord- och lulesamiska, svensk og finsk. Nästa fråga är rör hur man ska ta hänsyn till de uttalsmässiga aspekterna av ordet. SR är ett tvåstavigt ord på svenska, men på samiska skulle det blir trestavigt, hvor ordet skulle bli uttlt som dette: SRe. På samiska behöver dock orden ha en vokal i slutet, varför SR skulle uttala SRe, om man lägger tryckstyrkan som i ett tvåstavigt ord. När man då böjer det i ackusativ blir det helt enkelt ett -m som fogas till ordet. Skulle man istället böja det i inessiv dyker då en annan fråga up. Ska man då använda den trestaviga ändelsen -isnie för att följa uttalsreglerna? Eller ska man genomgående välja de tvåstaviga kasusendelser? När man uttalar SR på svenska slutar ordet på konsonanten r. Frågan blir då i till exempel ackusativ om man ska skriva ut det här e:et. Alltså: SR:em eller SR:m? Det här skulle också göra sig gällande för en tvåstavig inessivändelse. Där måste man alltså välja om man ska skriva SR:esne, SR:sne eller SR:isnie Exempel på andra akronymer som det här kan göras gällande för är: NATO, CD, TV, OECD, OSV, PS3 - Märk att i exemplen har kasusen ackusativ och inessiv används, men frågorna aktualiseras i samband med alla kasusändelser Sammanfattningsvis är det som behövs normeras tre saker. 1) Vilket tecken ska vi använda i ordgränser i samband med förkortningar? 2) Ska vi använda ändelser för jämnstaviga eller uddstaviga ord? 3) Ska vi skriva ut den vokal som läggs till förkortningarna för att ordet ska stämma över ens med de sydsamiska ljudreglerna? Märk att i exemplen har kasusen ackusativ och inessiv används, men frågorna aktualiseras i samband med alla kasusändelser +Anna Jacobsson använder - som gränsmarkör, NRK-en och NRK-e. Se Don jïh daan bïjre 1 (32). +Ella Holm Bull använder ' som gränsmarkör, a'ese. Se Åarjelsaemien 6 (2000:11) + Sammanfattningsvis är det som behövs normeras tre saker. Vilket tecken ska vi använda i ordgränser i samband med förkortningar? 5. Bindestreck -6. Tal 10,1000:ede osv. +Bruket av talord -7. 10-inie bielesne jfr. 10-de bielesne, (kongruens) eller ej +6. Talord och böjning i kasus +När det gäller naturliga tal är normen helt klar när det gäller både tal och skrift. De skriv: akte, göökte, golme osv. +Ordningstalen har en del variation, men att skriva dem är inte heller några problem. +Voestes, mubpie, gåelmede osv. +När man inte vill skriva ut hela talet med bokstäver utan istället väljer siffror är det inte längre lika klart hur man ska gå till väga. Vi tar gåalmede som exempel. 3de, 3:de, 3'de, 3-de är alla möjliga sätt att skriva gåalmede. För voestes blir de möjliga förkortningarna lite andra: 1es, 1:es, 1'es, 1-es För mubpie bör det bli så här: 2ie, 2:ie, 2'ie, 2-ie. När det gäller större tal baserar man ändelsen på den sista siffran, vilket gör att det blir samma system, t.ex. 13:de, 93:de, 103:de osv. En strategi som Ella Holm Bull väljer är att bara sätta ut siffra och punkt vid ordningstal med siffror. Det här blir resultatet av den strategin: +voestes - 1. +mubpie - 2. +gåalmede - 3. Det finns många möjliga sätta att göra det. Att använda den strategi som Ella Holm Bull använder har fördelen att man inte behöver ta hänsyn om ordet slutar på -ie, -es eller -de. Vi föreslår att man använder den strategin i fortsättningen. vidare är frågan hur man lägger till kasusändelser. Om vi följer Ellas strategi gör man så här: +ack. 3.-m +gen. 3.-n +ill. 3.??? +ine. 3.-nie +ela. 3.-stie +2: +ine. 2.-ne + +2: +ine. 1.-es (Ingen kongruens när det gäller voestes, voestes bielesne) Exempel finns hos Ella Holm Bulle. V.g. låhkadinie bielesne, luhkie-voestes bielesne, göökte-luhkie gaatsadinie bielesne osv. De här visar ett sätt att uttrycka ordningstal i kasus som har full kongruens. Ett alternativt sätt är att inte ha någon kongruens. Det skulle då se ut så här: + +1. sijjesne +2. sijjesne +3. bielesne +4. gåetesne +5. bielesne Anna Jacobsen skriver slik i Don jih dan bïjre III; 55.-edinie bielesne 29.-adinie bielesne 12.-ene bielesne etc. (Jacobsen 2000:7) LÅNORD: ska den forendres på same vis som slutvokal som blir uttalt slik at vi får Officisnie i inessiv og Officasse i illativ (etter mønster fra og gieriehtsisnie og gieriehtsasse? ska den forendres på same vis som slutvokal som blir uttalt slik at vi får Officisnie i inessiv og Officasse i illativ (etter mønster fra gieriehtsisnie og gieriehtsasse? LÅNORD: I den lulesamiska analysatorn savners ofte lånord, fordi den er realtivt ny sammenlignet med den nordsamiske. Man kan flytte dem ogver tild en sørsmaiske analystaroen og tilpasse dem til sørsamisk fonologi. I sørsamisk er det både lån fra norsk og svensk(og selfølgelig er det tidligere lån fra andre språk, men dem behandler vi ikke her. Vi ser på lån fra de språkene som er sørsmaisk geografisk mest nærliggende) Sørsamisk bør fortsatt kunne låne fra både norsk og svensk. Når man låner kommer det ann på stavelsestakter. F.eks er det lydmessig "lettest" å låne ord som i utgangspunktet har to stavelsestakter, f.eks det svenske "grekiska", istedet for å låne det norske ordet "gresk". som på sørsamisk vil bli "grekihke"? Det er gjort et vedtak ang. lånord. bla at man skal bare sette på en -e på alle lånord som sluttvokal. Dette vedtaket er likevel ikke helt klart. F.eks hvilke ord gjelder dette? gjelder det både 2. stavelses og trestavesles? Når man følger denne regelen ved å legge på en -e som sluttvokal på alle lånord, må også 2.stavelesesvokal tilpasses denne -e: i sluttvokal. Iflg. Bergsland 1982-grammatikk så kan første stavelsesvokal være disse når man legger til -e som sluttvokal: Første stavelse 2.stavelse _________________________ ______ ï a o ïe aa åa oe + e(1) y o o yö åå åå (åå) + e(2) i i u ee ee öö öö + e(3) Fra Bergsland, Mattsson Magga Slik at ved to stavelsesord vil det bli slik, eksempler hentet fra Bergsland/Mattsson Magga: gåante - kont gåante - kont svenska?? kåanste - konst fåante eller foente -fond / foente er normert kåarje - korg kvaste - kvast, Ill.sg. kvastese kåahpe - kopp, Ill.sg. kåahpese, dim. kåahpetje, kåahpatjasse kåarje - korg, Ill.sg. kåarjese, dim. kåarjetje, kåarjatjasse post - påaste (Anna Jacobsen) F.eks det norske ordet ´bank´ ville tilpasses sørsamisk slik, da det er en kort -a som førstestavelesesvokal i kombinasjon med -e som sluttvokal vil bank kunne skrives slik: NOM: banke ACK: bankem GEN: banken ILL: bankese INN: bankesne ELA: bankeste KOM: bankine Ess: bankine Også andre ord som har f.eks -o, i, u, y, ï, i førstestavelsesvokal kan følge denne regelen lett ved å bare legge til en -e som sluttvokal i tostavelsesord. I praksis blir ofte likevel -o i som første vokalstavelse blitt til ´åa´ eller 'oe' som i disse eksempelene nedenudner; o -> åa oe -> oe lånet "korv"- som blir "goerve"- altså o-> oe. og i lånene post, kopp, form etc. skriver A.Jacobsen post-> påaste, kopp->kåahpe, fond->fåante.Fond er derimot også normert ´foente´. Begge óe´og ´åa´ er tillatt å skrive for førstestavelese ó´ iflg. omlydstabellen. Vi mener at det er belegg for at ´o´ som førstestavelesesvokal blir utvidet til enten oe eller åa når man legger til -e som sluttvokal og at selv om det er tillatt i omlydstabellen å bare skrive 'o' som førstestavelsesvokal hvor -e legges til som sluttvokal, bør man fortsette praksisen med en vokalutvidelse av 'o' til enten 'oe eller 'åa' ved tostavelseslån. Det blir verre med e, ö og å da sørsamisk ikke har enkel -e,-ö eller -å som førstevokal ved tostavelsesord. Disse må utvides til lang -ee,eller lang-öö, eller lang -åå ved tostavelseslån. ee + e øø + e åå + e Videre hva skjer med 3,-og eller 4-stavelsesord som prosjekt, direktør, nasjonalisme? Skal f.eks. 'prosjekt' behandles som 3-stavelsesord eller som 1+2 stavelses? Hvis prosjekt skal behandles som 1+2 stavelsesord, vil da første stavelsesvokal måtte tilpasses -e:en i andre stavelse. iføgke fonologiske reglene i sørsamisk kan man da ikke bare ha en enkel -e i første stavleses, men det må da bli skrevet som ee i første stavelse som f.eks nedenunder: NOM: pro+sjeekte ACK: prosjeektem GEN: prosjeekten ILL: prosjeektese INN: prosjeekteste ELA: prosjeekteste KOM: prosjeektine Ess: prosjeektine HVis det skal behandles som 3-stavelsesord, blir paradigmet slik, som gierehtse: NOM: prosjekte ACK: prosjektem GEN: prosjekten ILL: prosjektasse INN: prosjektijne ELA: prosjektijste KOM: prosjektijne Ess: prosjektijne Ordet 'direktør' vil bli firestavelses ord ved å legge til en ekstra -e som sluttvokal. -ø vil da være førstestavelsesvokal og må da ´utvides´ til lang -øø når det legges til en -e som sluttvokal. paradigmet vil da bli slik: NOM: direktööre ACK: direktöörem GEN: direktöören ILL: direktöörese INN: direktööresne ELA: direktööreste KOM: direktöörine Ess: direktöörine Ordet ´nasjonalisme´ som har 5 stavelser, er det uklart hvordan de skal behandles. Skal ordet behandles som 2+3 stavelesord eller som 3+2 stavelsesord? Hvis det siste vil -i i fjerde stavelse bli førstestavelesevokal, og iflg. sørsamisk lydregel har man -i som som førstestavelsesvokal ved 2-stavelsesord, derfor vil paradigmet bli slik: NOM: nasjonalisme ACK: nasjonalismem GEN: nasjonalismen ILL: nasjonalismese INN: nasjonalismesne ELA: nasjonalismeste KOM: nasjonalismine Ess: nasjonalismine Hvis ordet skal behandles som 2+3 stavelses, vil det følge paradigmet for ´gierehtse´, som da blir som følger: NOM: nasjonalisme ACK: nasjonalismem GEN: nasjonalismen ILL: nasjonalismasse INN: nasjonalismisnie ELA: nasjonalismijste KOM: nasjonalismine Ess: nasjonalismine LÅNORD VERB: I korpus og ordbok finner man eksemplene -sjidh,-didh ved låneverb. f.eks disse eksemplene nedenunder. Første stavelses vokalen -a blir utvidet til lang -åå + at man legger til endelsen -sjidh. bake -> bååhkesjidh rake -> rååhkesdjidh sage -> sååkesdjih De samme ordene kan også få -adidh endelse, se eksmepelene under; bake -> baakadidh mate -> maatadidh rake -> raakadidh Det er en regel for hvordan man kan låne 2-stavelsesverb med førstestavelsesvokal -a- in til sørsamisk. Men hva gjør man med verb som er har endelsen -tere, i f.eks kommentere. I nord- och lulesamiska har man lånt in latisnke ord, som har fått endelsen -erit i lulesamisk og -eret i nordsamisk, hvor man da har tilpasset de siste to stavingstakterne til samisk. I sørsamisk kan man behandle disse verbene som enten tostavelsesverb med endelsen -eeredh, med stamme -e, hvor man da også må tilpasse med det føratestavelsesvokalen e til dobbel ee+redh? eller behandle det som 3-stavelsesverb med endelsen aridh. hvor man deler ordet opp i 2 + 3, hvord et da blir 'kommen + teradidh', altså legge til en ekstra stavelse som i ordet bake-> baakadidh elelr bïssedidh. Paradigmet for dette ville være da; 1.kommen+teerem eller: kommen-teredem /bïssedem 2.kommen+teeredh eller: kommen-teredh /bïssedh 3.kommen+teere eller: kommen-terede /bïssede BRUKEN AV BINDESREK: Ta bort bindestrecken i "normal" sammensetning. inga bindestreck i nord- eller lulesamiska. Ex: giesie-eejehtalleme, giesieeejehtalleme. bovtse-burrie, bovtseburrie. jïjnje-jïjnebe, bijjie-bijjiebasse, varki-verkebe, akti-akti = I nordsamisk og lulesamisk kan det være bindestrek i slike gjentakende samensetninger, ikke vanligtvis ellers Enklitiske og proklitiske partikler kan i prinsippet skrives med bindestrek. de er bundet til det foregående substantiv, verb og adverbialer. Videre er bruken av bindestrek når f.eks slektskapsbenevnelser står til personnavn. I korpus er det funnet begge varianter hvor man har skrevet både med og uten bindestrek når man legger til personnavn til slektskapsord. Se eksemplene nedenunder 'aajkohke-Læjsa' eller om man skal skrive 'aajkohke Læjsa' 'vïelle-Tåamma' eler skal det skrives 'vïelle Tåamma' Skriftliga källor: (Bergsland, K. & Mattson Magga, L. 2007. Åarjelsaemien-daroen baakoegärja. Andra upplagan. Idut 2007.403a403,404, 405,409c406) ANGÅENDE FLERTALLSMARKEING AV -E-SUBSTANTIV I -e -substantiv er det iflg. ordboka mulig å skrive både sluttvokalen -e + h, men i muntlig tale er denne -e sluttvokalen lydløs. Skriftlige kilder er uklare på hva som er normen hva gjelder dette, da både sluttvokal -e + flertallsmerke -h er lagt til, sosm i disse eksemplene: nïejte + h = nïejteh noere + h = noereh moere+ h= moereh Og det er endel andre tilfeller at sluttvokal -e har falt bort hvor flertallsmerke -h er lagt til, f.eks nedenunder: nïejte + h = nïejth noere + h = noerh moere+ h= moerh Hvordan skal vi skrive dette? Normen er ´klar´, men praksisen og uttale er uklar if rohold til den angitte normen. Skal vi behandle e-substantivene som -a, -oe, og ie-substantivene ved å bare legge til flertallsmerket til stammen som eksemplene nedenudner: aaltoe + h= aaltoeh miesie +h =miesieh maana + h= maanah eller skal man lage en egen regel for e-substantivene, hvor -e faller bort i andre stavelse når man legger til flertallsmerket -h, som eksempel nedenunder: nïejte +h = nïejth eller skal e-substantivene følge samme regel som a,ie,-og oe-substantivene? BRUKEN AV FLERTALL I ADJEKTIVENE ´gellie´, ´jïjnje´ og ´vaenie´ VED KONGRUENS: Ifølge korpus av Anna Jacobsen og Ella H.BUll og muntlig tale er det kongruens mellom adjektivene ´gellie´, ´jïjnje´ og ´vaenie´ når de står til substantivene,mens ordbok skriver ´gellie´ (Bergsland/Mattsson Magga 1993:98), ´vaenie´(Bergsland/Mattsson Magga 1993:337) F.eks dette er noe utdrag fra tekster: jïjnje svaale vs.jïjnjh svaalh (Bergsland/Holm Bull: Lohkede saemien) gellieh jaepieh (Jacobsen: Don jih dan bïjre) vaenieh beetnegh (Holm Bull: Staaloeh vienhtieh aske lea dålle) FLERTALL OG KONGRUENS: I post/-preposisjoner, er det viktig å skille mellom entall og flertall når de står til genetiv, entall eller flertall. Ex: Vaeriej bijjeli haeliehtidh. Vaerien bijjelen haeliehtidh. Vaertoej bijjeli. Vaertoen bijjelen. Obs! Inte: Vaeriej bijjelen haeliehtidh. 2. STEDSNAVN: a) Stedsnavn: Vi trenger generelle prinsipper for hvordan stedsnavn fra fremmende språk ska inkorporeres. De fleste stedsnavn fra fremmende språk representerer et problem i alle kasus, for eksempel Oslo vs. Oslove, Gaza vs. Gaase, der den første formen er sitatlån og blir skrevet på same vis som på språket det har blitt lånt ifra. Den andre formen representerer eksempel på fullt integrerte former, skrevne utifra sørsamiskens språkregler. I en par andre kasus vil det da se slik ut: Sitatlån Fullt integrert gen. Oslon Osloven ill. Oslose Oslovasse ine. Oslosne Oslovisnie gen. Gazan Gaase ill. Gazase Gaasese ine. Gazasne Gaasesne Ved sitatlån legges altså kasusendelsen til en stamme, der stedsnavnet er skrevet på same vis som de språk det er lånt ifra. Et forslag til hvordan man kan løse denne problematikken er taget ifra nordsamisk, der man skiljer på: 1. Fremmende navn som ikke brukes mye, blir skrevet som sitatlån. 2. Fremmende navn som brukes mye blir integrert i språket. Da vil sikkert disse navn kunne skrives helt integrert: Goevtegeajnoe, Kaarasjjohke, Dïvhtesvoene, Romse, Amerïjhke/Amerijhka imens disse blir behandlet utifra sitatlånsmodellen: Gaza, Arkhangelsk, Pretoria, Sáttiidvuopmi, etc. NB! Fremmende navn som ikke tilhører noen viss språkgemenskap blir språkligt integrerte enligt "nordsamisk" praksis, for eksempel Atlaante, Hudsonvoene, Tjeehpesmearoe etc. b) Fremmende navn: Office, Windows, Mac, xbox, Wi, Pokemon, Digimon, Coca Cola. To spørsmål om fremmende navn: 1. Da kasusendelse legges till navn med slutvokal som ikke blir uttalt, som Office, hvordan ska denne slutvokal behandles når ordet bøjes: * ska den bestå slik at vi får Officesnie i inessiv og Officesse i illativ? * ska den forendres på same vis som slutvokal som blir uttalt slik at vi får Officisnie i inessiv og Officasse i illativ (etter mønster fra og gieriehtsisnie og gieriehtsasse? 2. Ska kasusendelsen legges til stammen uten skiljetegn eller med skiljetegn: * Windows:isnie/Windows-isnie/Windows'isnie vs. Windowsisnie * Bern:esne/Bern-esne/Bern'esne vs Bernesne Hvis man velger og bruke skiljetegn må man også bestemme hvilken slags skiljetegn som ska brukes. NB! Divvun-gruppen har åsikten att skiljetegn ikke ska brukes ved disse tillfeller, av ulike grunner: a. Det kan være svært vanskelig å bestemme om et visst navn er "fremmende" eller ikke. b. Disse navn er navn på linje med andre navn, som stedsnavn och personnavn, og bør derfor behandlas som disse andre navn. Dette er strategin i nord- og lulesamisk, som har vist seg å fungere godt. BRUKEN AV ´ï´og ´i´. 3. Bruken av ´ï´ og ´i´, norsk ´ø´ og svensk ´ö´. Normen fra Bergsland/Mattsson Magga sier ´ï´ og svensk ´ö´, men den normen som blir brukt er ofte í´og også norsk ´ø´. I mange læremidler/lærebøker som f.eks Ella Holm Bull´s lærebokserie "Åarjelsaemien 1-6", Anna Jacobsens bøker "Goltelidh jih soptsestidh og Don jih Dan bïjre, samt nybegynnerkurset skervet av Helen B.Bransfjell og Åsta Vangberg "Saemesth amma" skrive ikke med ï i sine bøker. De skriver også norsk ´ø´ isteden for svensk ´ö´. Skal vi tillate begge, eller skal vi følge Bergsland/Mattsson Magga´s ordboksnormal? 4.KONTRAKTE VERB ELLER IKKE: Ei anna sak er sjølvsagt det normative aspektet: Viss sørsamiske normeringsorgan går inn for at desse verba skal normerast som ulikestava verb, så blir dei det. For vår del på giellatekno-prosjektet vil ei slik avgjerd innebere at normative genereringsprogram (som http://giellatekno.uit.no/cgi/p-sma.nno.html) og eit framtidig sørsamisk ordretteprogram ikkje vil innehalde det kontrakte paradigmet, men sannsynlegvis at vi vil halde på det i den deskriptive analysatoren vår (for å kunne analysere dei kontrakte formene som evt. likevel kan vere i bruk). I alle fall er det positivt at Verbh har sett denne problemstillinga på dagsorden.(Trosterud verbh_melding) MÅ BEARBEIDES MER: Maja Nord- och lulesamisk strategi: "Stavningstakten" anpassas till lånande språk (ordets början citatlån): *i sammansatta ord kan i lulesamiskan första leddet vara citatlån: bensijnna vs. bensin-stasjåvnnå Ord som f.eks jazz, pizza inlånas som citatlån, da sørsamisk ikke har bokstavene c,x y. Dette skriver også Ella Holm Bull i Dejpeladtje muvhth vætnoeh jih vuekieh at følgende bokstaver brukes bare i innlånte ord og navn. Dette er en funksjonell måte å bruke bokstavene c,x,z i, og vi råder GSL om å følge Ella H.Bull's strategi+ lulesamisk lærebok SÁMÁSTA om dette. ord som slutter på gog-slutte,se nedenunder: fonologisk:Altså hvis man velger å ha sitatlån og vi følger E.lla Holm Bull´s strategi om at disse bokstavene brukes i innlånte ord, vill vi dermed kunne skrive jazz, i-phone, Chelsea etc. naturlig om engelsk-dansk- norsk - djazz- jass , p-phone- Chelsea, gog pedagoga alternativ alternatijvva + se på vedtakene fra språknemnd. www.giella.org JOSEPHE: 5. Bindestreck I sydsamiska finns det inga klara normer för hur bindestreck ska användas. Sammansatta ord kan skrivas med bindestreck i ett fall, men utan bindestreck i ett annat fall. Ex: gåetiejuvretjh och gåetie-luhpie. (Israelsson & Nejne 2007:185) Ex : båatsoe-maennie (Bergsland & Magga 2007:49) och eengelsmaennie (Bergsland & Magga 2007:73) I dessaa exempel är det inget bindestreck mellan gåetie och juvretjh men det är det mellan gåetie och luhpie. Inget bindestreck mellan eengels och maennie men bindestreck mellan båatsoe och maennie. Detta är bara några exempel. Hur ska man göra när det är långa vokalkluster? Ex : giesie-eejehtimmie eller giesieeejehtimmie Vidare kan man diskutera hur ska man göra när det är trestaviga sammansatta ord. Ex: Giesieeejehtimmievahkoe, giesieeejehtimmie-vahkoe, giesie-eejehtimmievahkoe eller giesie-eejehtimmie-vahkoe. Divvunprojektet tillråder att nuvarande användande av bindestreck i sydsamiska tas bort och istället används samma skick som i nord- och lulesamiska. Ta bort bindestrecken i "normal" sammensetning. inga bindestreck i nord- eller lulesamiska. Ex: giesie-eejehtalleme, giesieeejehtalleme. bovtse-burrie, bovtseburrie. Hva med disse jïjnje-jïjnebe, bijjie-bijjiebasse, varki-verkebe, akti-akti = I nordsamisk og lulesamisk kan det være bindestrek i slike gjentakende samensetninger, ikke vanligtvis ellers guktie daejgujmie: -gih -gæannah v.g. im daejrieh-gih, årroeh´ma sjaevehth! manne-hov gåetesne daelie-hov numhtie darjoejibie gåerede-hov hijven daate-hov aaj gåerede ij mejtie-gih mejtegh = mejtie-gih = mejtie gih Ta bort bindestrecken. inga bindestreck i nord- eller lulesamiska. Ex: giesie-eejehtalleme, giesieeejehtalleme. bovtse-burrie, bovtseburrie. Hva med disse jïjnje-jïjnebe, bijjie-bijjiebasse 6. Tal 10,1000:ede osv. Nord- och lulesamiska har här samma system som för Acronymer+kasusändelse, tex 10:s 7. 10-inie bielesne jfr. 10-de bielesne, (kongruens) eller ej: Ella H.Bull : gåalmede bielesne/ klaassesne A.Jacobsen : gåalmadinie bielesne/ klaassesne 7) Flere skrivemåter:samle seg om færre skrivemåter for f.eks noen ord: Ord som iflg. Bergsland/Mattsson Magga har mange skrivemåter: f.eks "strupehode" har f.eks 8 forskjellige skrivemåter. fire = njieljie, njielje, nieljie + Merknad s.131:Bergsland: I stedet for njieljie sies også nieljie, eller njielje, nielje Liste opp en del ord på dette: 1) gåamalogke 2) gåamalohkoe 3) gåamalohke 4)gåamalahke 5) gåamalagka, 6) gåamaldahke = botningen, botn og botnebror (blindtarmen hos rein og andre drøvtyggere; brukt til pølseskinn) 1) gåangkelmes 2) gåangkalmasse 3) gåangkelme 4) gåangkalommes, 5) gåangkeles 6) gåangkalasse 7) gåangkele 8) gåangkelomme = strupehode; strupehodestykket (av rein, avdelt til mat) 9) nïejte, noere, moere, folks sier ikke ´e´ i flertall, og i korpus som vi finner er det ikke ´e´ skrevet så mye Skriftliga källor: Bergsland, K. & Mattson Magga, L. 2007. Åarjelsaemien-daroen baakoegärja. Andra upplagan. Idut 2007. Israelsson, P. M. & Sakka, N. 2007. Svensk-sydsamisk. Sydsamisk-svensk ordbok och ortnamn. Sametinget, Kiruna.