Table Of Contents ================= SGM/SGL bør å reflektere over hvilken standardiseringsmodeller, grunnsyn for språkplanlegging ets. (se nedenunder) bør ligge til grunn for samisk og sørsamisk normeringprosess. Når man ganske enkelt har en standardiseringideologi eller kall det gjerne hvilken gjeldende politikk, er på plass, vil jeg tro videre arbeid med normering vil gå enklere. Holdninger påvirker språkplanlegging= kulturelle, sosiale og politiske ideologier. Ei verdinøytral språkplanlegging er knapt tenkelig. Sørsamisk- Norge og Sverige. Samisk, og Sørsamisk går på tvers av nasjonalgrenser. Man kan si at språkplanleggingen for samisk har hatt og har nasjonsbygging "samer som et folk" som et av hovedmålene for språkplanleggingen. (hva er vår holdning?,vi må reflektere over hvilke holdninger vi legger til grunn når vi gir tilrådninger til SGL/SGM) F.eks O.H.Magga ytret i 198? ønske om et felles samisk skriftspråk, som kan tolkes i retning av samisk nasjonsbygging. Islandsk: skrivetradisjoner med dype historiske røtter.JOn Sigurdsson= etymologisk prinsipp. Färøisk: rettskriving veldig lydrett. sterk dialektkløyving, noe som medfører sterk diskriminering i forhodl til andre dialekter. Normalen sikrer indre einskap på tvers av dialektskillene, noe som er svärt viktig ikke minst for et så lite og pressa språksamfunn som det färøyske.arkaisk rettskrifina =vern om dialektene. Sørsamisk språkplanlegging: Bergsland, Ella H.Bull, Laila M. Magga, Anna Jacobsen: hvilke holdniger/verdigrunnlag ble lagt til grunn for sørsamisk rettskriving? Dagens språkplanleggere? -I vår tid: utviklingsland og urfolkspråk (språklige mindretall) ofte uten skriftspråk.Prinsipielt nødvendig for alle samfunn å ha et skriftspråk.misjonärere og bibelomsetjingar var fødselshjelpere for mange nye skriftspråk: MÅL: Det må lages eller tilpasses et skriftssystem, settes opp rettskrivingsregler etter systematisk granskning av talemålet, undervisningsspråk, bøker, blad,aviser og det må utvikles uttrykksmidler som setter språket i stand til å fylle nye oppgaver. Det må utvikles moderne terminologier, kanskje må selve språknormalen endres i takt med med vår tids språkbruk i rettskriving og grammatikk. Islandsk og malayisk er eks. på det. nødvendig å sette i verk språkplanleggingstiltak. Internasjonalisering av teknologi, økonomi og politikk har sett de store moderniserte språksamfunna på nye prøver. Dels kreves det et kontinuerlig terminologiutvikling; dels stiller integrasjon inenfor EU, basert på prinsippet om språklig likestilling mellom de statene som deltar, nye store krav til språklig tilpasning. Fagspråknormering og språkteknologi ( ikke minst omsettingsteknologi) er kanskje den største "vekstnäring" innenfor språkplanlegging nå. Språkplanlegging er ikke noe entydig. en ting er at utfordringene er ulike, og at løsningene da nødvendigvis må tilpasses den aktuelle utfordringa i hver tilfelle. All språkplanlegging må basere seg på et grunnleggende språksyn og samfunnssyn - og på ei eller annen form for gruppetilhørighet (nasjonal, etnisk, religiøs, sosial etc.) Å fastsette en språklig orden kan väre det samme som å fastsette en sosial orden. man kan like gjerne ta Språkplanlegging i bruk som et middel til frigjøring eller emansipasjon av ei undertrykt språkgruppe, og et middel til å endre på fastlåste språklige og sosiale mønster i samfunnet, enten det er den undertrykte gruppa selv som tar intiativ eller ei overordnet statsmakt. I alle tilfelle må det ligge en klart formulert eller underforstått ideologi eller et verdisyn til grunn. Ei verdinøytral språkplanlegging er knapt tenkelig. Hva er språk? Noen definisjoner= definere språk i forhold til språkplanlegging I forhold til språkplanlegging er det "tyding" eller bruksmåte av "språk" som er interesant. Hva er normer? - Å normere vil seie å fastsetje skrivemåten for eit ord eller namn. Ord som «er normerte», er ord som har fått fastsett skrivemåte i godkjende ordlister. (http://www.sprakradet.no/Tema/Stedsnavn/Normering/) Monosentrisk og Polysentrisk standardisering: HVilken strategi skal sørsamisk ha? *Monosentrisk standarsisering vil si standardisering av en varietet som den eneste akspeterte, et og bare et regelsett for korrekt og feil *Polysentrisk standardisering vil si at man aksepterer flere slike regelsett pararellt med hverandre. - Dette vil gjerne väre språk som blir brult i flere land -f.eks innenfor britisk og amerikant engelsk finnes det mange likestilte former. Annet eks: Hindu/Urdu som normerer det samme språket på ulike måter. Fransk er et typisk eksempel på monosentrisk normering, hvor de ikke aksepterer ulike eller likestilte former selv om språket snakkes i forkjelloge land: Det det franske akademiet bestemmer, gjelder for fransk over hele kloden. Tils syvende og sist har alle språk to motsattte tendenser i seg: tendensen til einskap og tendensen til variasjon. Endonormative= normering innenfor vedkommende land selv, Fransk, Nederland, Danmark Eksonormative= Canada og Belgia. Normsentraene ligger utenfor landet selv. Norsk før 1800-tallet var et eksonormativt samfunn, og den egentlige grunnen for språkreformrørslene var å gjøre landet endonormativvt, iflg. Stevarts terminologi. Fase for språkplanlegging: Evaluation planning --> implementation -- The language Community Evaluation Hva er Divvun-prosjektets rolle innen sørsamisk språkplanlegging? Hva kan vi bidra med? Väre en pådriver i forhold til sørsamisk språkplanlegging og hjelpe folk å skrive i enlighet med normene. 8. prinsipp for språkplanlegging: fra boka Språkplanlegging -prinsipp og praksis av Lars S. Vikør ISBN: 978-82-7099-459-5 1) Interne språklige prinsipp: prinsipp som blir avleid av mer eller mindre abstrakte idealforestillinger om hvordan et språk eller en språknormal skal väre 2) prinsipp som går på forholdet til andre språk eller språkvarieter 3) prinsipp som går på forholdet mellom språket og språkbrukere 4) prinsipp som er avleid av generelle samfunnsideologier og kulturelle holdninger, der språksynet går inn som en del av et større ideologisk kompleks. At present, this is a dummy file, made in parallel with the corresponding sme file. At some point, we will see issues concering normative issues in South Sámi as well. They should first be documented here, before processed in other fora. (DAVID) 1. Den sydsamiska normen är oklar när det gäller akronymer (egentligen acronyms:SR, NRK etc, abbreviations (förkortningar tex:jnv) - bara vissa av dessa får kasus - abbreviations som svarar till nomen) (akronymer är ord där endast begynnelsebokstäverna skrivs ut). Någon norm finns inte och praxis är tämligen varierande, varför det kan vara svårt att veta hur man ska skriva sådana förkortningar "rätt". I Nominativ är det inget problem, men när man böjer orden i olika kasus uppstår oklarheter. Den första aspekten där oklarhet råder är när man rör sig i gränsen mellan stam och kasusändelse. Vi tar ordet SR (Sveriges Radio) som exempel och ackusativ som exempel på kasus. Således ska ett -m fogas till huvudordet SR: SRm Det här är ett sätt att skriva det, men det är vanligt att man också använder någon slags markör för att uttrycka gränsen mellan grundord och ändelse. I praxis återfinns tre olika tecken. De är ":", ",", "-" och '. Om vi provar att foga dem till SR blir detta resultatet: SR:m SR-m SR'm I svenska, finska, lulesamiska och nordsamiska använder man : för att markera denna gräns. Alltså så här: SR:m Nedenunder er eksempler på disse i lulesamisk og nordsamisk: Nord: nom SR gen SR ack SR ill SR:i Lok SR:s Com SR:in Ess SR:n Lule: nom SR gen SR ack SR:v ill SR:j Ine SR:n Com SR:jn Ess SR:n SR:as NATO:s I norsk derimot bruker man dette tegnet "-", som gir dette resultatet: SR-m Mens i engelsk anvendes "'", akronym som også Ella H.BULL bruker i sine tekster, f.eks : tv´esne, tv´em. Hvis man skulle følge denne malen vil gi dette resultatet: SR'm Tilrådning: Sametinbets Divvunprosjekt II föreslår att man följer det förstnämnda exemplet, dvs. att man gör på samma sätt som man gjort för nord- och lulesamiska, svensk og finsk. Nästa fråga är rör hur man ska ta hänsyn till de uttalsmässiga aspekterna av ordet. SR är ett tvåstavigt ord på svenska, men på samiska skulle det blir trestavigt, hvor ordet skulle bli uttlt som dette: SRe. På samiska behöver dock orden ha en vokal i slutet, varför SR skulle uttala SRe, om man lägger tryckstyrkan som i ett tvåstavigt ord. När man då böjer det i ackusativ blir det helt enkelt ett -m som fogas till ordet. Skulle man istället böja det i inessiv dyker då en annan fråga up. Ska man då använda den trestaviga ändelsen -isnie för att följa uttalsreglerna? Eller ska man genomgående välja de tvåstaviga kasusendelser? När man uttalar SR på svenska slutar ordet på konsonanten r. Frågan blir då i till exempel ackusativ om man ska skriva ut det här e:et. Alltså: SR:em eller SR:m? Det här skulle också göra sig gällande för en tvåstavig inessivändelse. Där måste man alltså välja om man ska skriva SR:esne, SR:sne eller SR:isnie Exempel på andra akronymer som det här kan göras gällande för är: NATO, CD, TV, OECD, OSV, PS3 - Märk att i exemplen har kasusen ackusativ och inessiv används, men frågorna aktualiseras i samband med alla kasusändelser Sammanfattningsvis är det som behövs normeras tre saker. 1) Vilket tecken ska vi använda i ordgränser i samband med förkortningar? 2) Ska vi använda ändelser för jämnstaviga eller uddstaviga ord? 3) Ska vi skriva ut den vokal som läggs till förkortningarna för att ordet ska stämma över ens med de sydsamiska ljudreglerna? Märk att i exemplen har kasusen ackusativ och inessiv används, men frågorna aktualiseras i samband med alla kasusändelser +Anna Jacobsson använder - som gränsmarkör, NRK-en och NRK-e. Se Don jïh daan bïjre 1 (32). +Ella Holm Bull använder ' som gränsmarkör, a'ese. Se Åarjelsaemien 6 (2000:11) + Sammanfattningsvis är det som behövs normeras tre saker. Vilket tecken ska vi använda i ordgränser i samband med förkortningar? 5. Bindestreck -6. Tal 10,1000:ede osv. +Bruket av talord -7. 10-inie bielesne jfr. 10-de bielesne, (kongruens) eller ej +6. Talord och böjning i kasus +När det gäller naturliga tal är normen helt klar när det gäller både tal och skrift. De skriv: akte, göökte, golme osv. +Ordningstalen har en del variation, men att skriva dem är inte heller några problem. +Voestes, mubpie, gåelmede osv. +När man inte vill skriva ut hela talet med bokstäver utan istället väljer siffror är det inte längre lika klart hur man ska gå till väga. Vi tar gåalmede som exempel. 3de, 3:de, 3'de, 3-de är alla möjliga sätt att skriva gåalmede. För voestes blir de möjliga förkortningarna lite andra: 1es, 1:es, 1'es, 1-es För mubpie bör det bli så här: 2ie, 2:ie, 2'ie, 2-ie. När det gäller större tal baserar man ändelsen på den sista siffran, vilket gör att det blir samma system, t.ex. 13:de, 93:de, 103:de osv. En strategi som Ella Holm Bull väljer är att bara sätta ut siffra och punkt vid ordningstal med siffror. Det här blir resultatet av den strategin: +voestes - 1. +mubpie - 2. +gåalmede - 3. Det finns många möjliga sätta att göra det. Att använda den strategi som Ella Holm Bull använder har fördelen att man inte behöver ta hänsyn om ordet slutar på -ie, -es eller -de. Vi föreslår att man använder den strategin i fortsättningen. vidare är frågan hur man lägger till kasusändelser. Om vi följer Ellas strategi gör man så här: +ack. 3.-m +gen. 3.-n +ill. 3.??? +ine. 3.-nie +ela. 3.-stie +2: +ine. 2.-ne + +2: +ine. 1.-es (Ingen kongruens när det gäller voestes, voestes bielesne) Exempel finns hos Ella Holm Bulle. V.g. låhkadinie bielesne, luhkie-voestes bielesne, göökte-luhkie gaatsadinie bielesne osv. De här visar ett sätt att uttrycka ordningstal i kasus som har full kongruens. Ett alternativt sätt är att inte ha någon kongruens. Det skulle då se ut så här: + +1. sijjesne +2. sijjesne +3. bielesne +4. gåetesne +5. bielesne Anna Jacobsen skriver slik i Don jih dan bïjre III; 55.-edinie bielesne 29.-adinie bielesne 12.-ene bielesne etc. (Jacobsen 2000:7) 218c151 < * ska den forendres på same vis som slutvokal som blir uttalt slik at vi får Officisnie i inessiv og Officasse i illativ (etter mønster fra og gieriehtsisnie og gieriehtsasse? --- > * ska den forendres på same vis som slutvokal som blir uttalt slik at vi får Officisnie i inessiv og Officasse i illativ (etter mønster fra gieriehtsisnie og gieriehtsasse? 232c165 < --- > 245c178,197 < gåante kont --- > gåante kont svenska?? > kåanste - konst > > kurv - kuarva jis -ie stamme - kuervie > korg - kåarje > kåarje - korg > > Fra Bergsland, Mattsson Magga > V.g. > kvaste - kvast, Ill.sg. kvastese > kåahpe - kopp, Ill.sg. kåahpese, dim. kåahpetje, kåahpatjasse > kåarje - korg, Ill.sg. kåarjese, dim. kåarjetje, kåarjatjasse > > > nasjona-lissma > tráktur > > našunalissma > > Vad vi behöver är generella principer för hur ord från andra språk inkorporeras, i SAMASTA finns en uppställning som vi kan utgå ifrån. Vi behöver inte veta från vilket språk (norska eller svenska) vi ska låna. Vi kan låna från båda bara orden är anpassade enligt dom generella principerna. 249a202 > 277c230,231 < sørsamisk: f.eks verbet "tjaeledh" har sin opprinnelige betdynig, "å risse inn" f.eks ornamentikk på samiske bruksgjenstander, et ord som har fått en videre betydning ´å lese´. Det sammme er med ordet "lohkijes" som tidligere betydde "kristen" fordi før i tiden leste man bare bibel, og de som da leste, leste bibelen og var kristne. I dag betyr det "en som er flink til å lese". Kan ta eksisternde ord å gi en utvidet betydning. - f.eks kan ordene --- > sørsamisk: f.eks verbet "tjaeledh" har sin opprinnelige betydning, "å risse inn" f.eks ornamentikk på samiske bruksgjenstander, et ord som har fått en videre betydning ´å lese´. Det sammme er med ordet "lohkijes" som tidligere betydde "kristen" fordi før i tiden leste man bare bibel, og de som da leste, leste bibelen og var kristne. I dag betyr det "en som er flink til å lese". Kan ta eksisternde ord å gi en utvidet betydning. - f.eks kan ordene > 282,283c236 < ordbank -> baakoebanke? < --- > ordbank 318a272,274 > maasjina - maskin > > 360a317,326 > Ta bort bindestrecken i "normal" sammensetning. inga bindestreck i nord- eller lulesamiska. Ex: giesie-eejehtalleme, giesieeejehtalleme. bovtse-burrie, bovtseburrie. Hva med disse > > jïjnje-jïjnebe, bijjie-bijjiebasse, varki-verkebe, akti-akti = I nordsamisk og lulesamisk kan det väre bindestrek i slike gjentakende samensetninger, ikke vanligtvis ellers > guktie daejgujmie: -gih -gäannah v.g. im daejrieh-gih, årroeh´ma sjaevehth! > manne-hov gåetesne > daelie-hov numhtie darjoejibie > gåerede-hov hijven > daate-hov aaj gåerede > ij mejtie-gih > mejtegh = mejtie-gih = mejtie gih 362,363c328,330 < Ta bort bindestrecken. inga bindestreck i nord- eller lulesamiska. Ex: giesie-eejehtalleme, giesieeejehtalleme. bovtse-burrie, bovtseburrie. < Hva med disse jïjnje-jïjnebe, bijjie-bijjiebasse --- > gujht = enklitisk > > Enklitiske og proklitiske partikler kan i prinsippet skrives med bindestrek. de er bundet til det foregående substantiv, verb og adverbialer. Men vi 369c336 < A.Jacobsen : gåalmadinie bielesne/ klaassesne --- > A.Jacobsen : gåalmadinie bielesne/ klaassesne 385c352,382 > 9) nïejte, noere, moere, > folks sier ikke ´e´ i flertall, og i korpus som vi finner er det ikke ´e´ skrevet så mye. i f.eks stedsnavnet Majavatn som normert Maajhjaevrie er ´e´i Maaje tatt bort i flertall, og blir skrevet Maajhjaevrie. Anna Jacobsen skriver riktignok ´Maajejaevrie`,er ´h´ innfoget mellom Maaje + jaevrie. > > 10) (Not a normativity issue) : klar grammatisk sak. Flere kilder som sier slik. gellie, jïjnje og vaenie: Ella h.Bull jih Anna Jacobsen tjaeliejägan = kongruens , iflg. korpus og muntlig tale er dette i hevd. Ordbok (Bergsland/Mattsson Magga 1993:98) skriver ´gellie´ > > jïjnje svaale - jïjnjh svaalh (Lohkede saemien > gellieh jaepieh -Don jih dan bïjre > vaenieh beetnegh - Staaloeh vienhtieh aske lea dålle, > gellieh - > > > jïjnje av arten > gellie/vaenie/jïjnje - h-h-h > Ordfomer : 387c384 < jibie jih/vuj ebe --- > vaedtsiejibie jih/vuj vaedtsebe 402a400,401 > aajkohke-Läjsa - aajkohke Läjsa > vïelle-Tåamma - vïelle Tåamma 403a403,404 > Skriftliga källor: > Bergsland, K. & Mattson Magga, L. 2007. Åarjelsaemien-daroen baakoegärja. Andra upplagan. Idut 2007. 405,409c406 < 2. Namn a) Stedsnavn: Vi trenger generelle prinsipper for hvordan stedsnavn fra fremmende språk ska inkorporeres. De fleste stedsnavn fra fremmende språk representerer et problem i alle kasus, for eksempel Oslo vs. Oslove, Gaza vs. Gaase, der den første formen er sitatlån og blir skrevet på same vis som på språket det har blitt lånt ifra. Den andre formen representerer eksempel på fullt integrerte former, skrevne utifra sørsamiskens språkregler. I en par andre kasus vil det da se slik ut: Sitatlån Fullt integrert gen. Oslon Osloven ill. Oslose Oslovasse ine. Oslosne Oslovisnie gen. Gazan Gaase ill. Gazase Gaasese ine. Gazasne Gaasesne Ved sitatlån legges altså kasusendelsen til en stamme, der stedsnavnet er skrevet på same vis som de språk det er lånt ifra. Et forslag til hvordan man kan løse denne problematikken er taget ifra nordsamisk, der man skiljer på: 1. Fremmende navn som ikke brukes mye, blir skrevet som sitatlån. 2. Fremmende navn som brukes mye blir integrert i språket. Da vil sikkert disse navn kunne skrives helt integrert: Goevtegeajnoe, Kaarasjjohke, Dïvhtesvoene, Romse, Amerïjhke/Amerijhka imens disse blir behandlet utifra sitatlånsmodellen: Gaza, Arkhangelsk, Pretoria, Sáttiidvuopmi, etc. NB! Fremmende navn som ikke tilhører noen viss språkgemenskap blir språkligt integrerte enligt "nordsamisk" praksis, for eksempel Atlaante, Hudsonvoene, Tjeehpesmearoe etc. b) Fremmende navn: Office, Windows, Mac, xbox, Wi, Pokemon, Digimon, Coca Cola. To spørsmål om fremmende navn: 1. Da kasusendelse legges till navn med slutvokal som ikke blir uttalt, som Office, hvordan ska denne slutvokal behandles når ordet bøjes: * ska den bestå slik at vi får Officesnie i inessiv og Officesse i illativ? * ska den forendres på same vis som slutvokal som blir uttalt slik at vi får Officisnie i inessiv og Officasse i illativ (etter mønster fra og gieriehtsisnie og gieriehtsasse? 2. Ska kasusendelsen legges til stammen uten skiljetegn eller med skiljetegn: * Windows:isnie/Windows-isnie/Windows'isnie vs. Windowsisnie * Bern:esne/Bern-esne/Bern'esne vs Bernesne Hvis man velger og bruke skiljetegn må man også bestemme hvilken slags skiljetegn som ska brukes. NB! Divvun-gruppen har åsikten att skiljetegn ikke ska brukes ved disse tillfeller, av ulike grunner: a. Det kan väre svärt vanskelig å bestemme om et visst navn er "fremmende" eller ikke. b. Disse navn er navn på linje med andre navn, som stedsnavn och personnavn, og bør derfor behandlas som disse andre navn. Dette er strategin i nord- og lulesamisk, som har vist seg å fungere godt. Bruken av ´ï´og ´i´. 3. Bruken av ´ï´ og ´i´, norsk ´ø´ og svensk ´ö´. Normen fra Bergsland/Mattsson Magga sier ´ï´ og svensk ´ö´, men den normen som blir brukt er ofte í´og også norsk ´ø´. I mange läremidler/lärebøker som f.eks Ella Holm Bull´s lärebokserie "Åarjelsaemien 1-6", Anna Jacobsens bøker "Goltelidh jih soptsestidh og Don jih Dan bïjre, samt nybegynnerkurset skervet av Helen B.Bransfjell og Åsta Vangberg "Saemesth amma" skrive ikke med ï i sine bøker. De skriver også norsk ´ø´ isteden for svensk ´ö´. Skal vi tillate begge, eller skal vi følge Bergsland/Mattsson Magga´s ordboksnormal? 4) Kontrakte verb eller ikke: Ei anna sak er sjølvsagt det normative aspektet: Viss sørsamiske normeringsorgan går inn for at desse verba skal normerast som ulikestava verb, så blir dei det. For vår del på giellatekno-prosjektet vil ei slik avgjerd innebere at normative genereringsprogram (som http://giellatekno.uit.no/cgi/p-sma.nno.html) og eit framtidig sørsamisk ordretteprogram ikkje vil innehalde det kontrakte paradigmet, men sannsynlegvis at vi vil halde på det i den deskriptive analysatoren vår (for å kunne analysere dei kontrakte formene som evt. likevel kan vere i bruk). I alle fall er det positivt at Verbh har sett denne problemstillinga på dagsorden.(Trosterud verbh_melding) 4. Lånord: Fra hvilket språk skal vi låne? norsk og/eller svensk? (Is this a issue?) Geografisk sett ligger mesteparten av sørsamisk område i Sverige. Dette alene er ikke noe argument for at man dermed bør låne fra svensk. Men hvis vi ser på tidligere sørsamiske lånord fra senere tid(nå ser jeg bort fra norrønt etc) fra skandinavisk, er mange ord lånt fra svensk, eksempler på disse er gåmma- gumma (kone) blåmma - blåmma (blomster) goerve - korv gåante kont svenska?? kåanste - konst kurv - kuarva jis -ie stamme - kuervie korg - kåarje kåarje - korg Fra Bergsland, Mattsson Magga V.g. kvaste - kvast, Ill.sg. kvastese kåahpe - kopp, Ill.sg. kåahpese, dim. kåahpetje, kåahpatjasse kåarje - korg, Ill.sg. kåarjese, dim. kåarjetje, kåarjatjasse nasjona-lissma tr√°ktur na≈°unalissma Vad vi beh√∂ver är generella principer f√∂r hur ord från andra språk inkorporeras, i SAMASTA finns en uppställning som vi kan utgå ifrån. Vi beh√∂ver inte veta från vilket språk (norska eller svenska) vi ska låna. Vi kan låna från båda bara orden är anpassade enligt dom generella principerna. Det er selvfølglig mye lån fra norsk også. Hva skal vi mene, tillate lån fra både språkene norsk og svensk. kommer kansje ann på stavelsestakter. f.eks er det lydmessig "lettest" å låne ord som i utgangspunktet har to stavelsestakter, f.eks det svenske "grekiska", istedet for å låne det norske ordet "gresk". På sørsamisk blir "grekihke"? Substantiv: ´o´ i første stavelse, i f.eks post, kopp, form etc. skriver A.Jacobsen post-> påaste, kopp->kåahpe, fond->fåante Fond er også normert ´foente´, skal vi tilråde at begge óe´og ´åa´ skal väre tilatt å skrive for førstestavelese ó´. iflg. omlydstabllen er begge tillatt. (avhenger av hvilken standardiseringideologi) o -> åa oe -> oe eksemplet over viser lånet "korv"- som blir "goerve"- altså o-> oe. Eller vent, det ser kanskej ut som et mønster i dette: 2-syllable ord som har dobbel-sluttkonsonant som i "kopp" og "post" får ´åa´i første stavelse, -> kåahpe og påaste, mens ord som har en enkel sluttkonsononant som i ´fond´ og ´korv= ta et grep fra ordlista og prøve å finne et mønster i dette! lexikalsk: purisme; motstand mot fremmede ord, språklig xenofobi: verb - bååhkesjidh,rååhkesdjidh, baakadidh, etc. maatadidh, substantiv: legge til en 'e', hvordan er det når man har endelsen n adjektiv: -kommenteredh- kommenteadidh? Tomas:I nord- och lulesamiska har vi lånat in många av dom latinska orden, som får ändelse -erit (lule), -eret (nord), tex. kommenterit/kommenteret, traverserit/traverseret etc. "Stavningstakten" (sista två takterna) är anpassade till samiska. Det vore enkelt att ta in dom orden i den sydsamiska analysatorn också. Vi märker att den lulesamiska analysatorn ofta saknar lånord, för att den är relativt ny i jämförelse med den nordsamiska. Många lånord har vi märkt, så det är enkelt att flytta dom också till sörsamiska analysatorn, anpassade till sydsamisk fonologi. Oversettelseslån (hentet fra Lulesamisk) En stor gruppe er såkalte oversettelseselån, det vil si at hele ordet eller deler av et sammensatt ord oversettes til samisk: Ved oversettelseslån får et ord av og til en ny betydnign i tillegg til grunnbetysningen, eks normert: almeh+tjïerte ammesbaakoe aalkoedåarjoe Ny betydning i tillegg til grunnbetyningen. Lulesamisk eksempel: flyplass -> girddesalljo s√∏rsamisk: f.eks verbet "tjaeledh" har sin opprinnelige betydning, "å risse inn" f.eks ornamentikk på samiske bruksgjenstander, et ord som har fått en videre betydning ¬¥å lese¬¥. Det sammme er med ordet "lohkijes" som tidligere betydde "kristen" fordi f√∏r i tiden leste man bare bibel, og de som da leste, leste bibelen og var kristne. I dag betyr det "en som er flink til å lese". Kan ta eksisternde ord å gi en utvidet betydning. - f.eks kan ordene eksmpler - kommer ikke på i farten( men dette skulle ikke ha noe å si for rettskrivingsprogrammet, bare de ordene følger grammatiske regler) Første ledd i sammensatte ord oversettes og andre ledd tilpasses: ordbank -> baakoebanke? Joseph: morfologisk: